BEOWULF
a new critical text based on an examination of the original MS
Images of the Beowulf MS are reproduced by kind permission of the British Library Board (who retain copyright)
All other material on this site under copyright 2002-5, Benjamin Slade
Please include proper citation reference if quoting a short passage;
otherwise no part of these documents may be reproduced without expressed permission from the author.
last updated on 15-June-2005

XXXV
GEwiteð þonne on sealman      sorhleoð gæleð
an æfter anum     þuhte him eall to rum
wongas 7 wicstede     swa wedra helm
æfter herebealde    heortan sorge
weallinde wæg     wihte ne meahte. 2464
on ðam feorhbonan    fæghðe gebetan
no ðy ær he þone heaðorinc    hatian ne meahte
laðum dædum     þeah him leof ne wæs.
he ða mid þære sorhge     þe him sio sár belamp
gumdream ofgeaf      godes leoht geceas 2469
eaferum læfde     swa deð eadig mon
lond 7 leodbyrig      þa he of life gewat
þa/ (wæs) synn 7 sacu    sweona 7 geata 185r
of(er {w}id ) wæter   wroht gemæne.
herenið hea(rda)     syððan hreðel swealt 2474
oððe him ongenðeowes    eaferan wæran
frome fyrdhwate      freode ne woldon
ofer heafo healdan      ac ymb hreosnabeorh
eat(olne) inwitscear    oft {ge}fremedon.
þ m(æg)wine    mine gewræcan 2479
fæhðe 7 fyrene     swa hyt gefræge wæs
þeah ðe oðer his    ealdre gebohte
heardan ceape      hæðcynne wearð
geata dryhtne      guð onsæg(e)
þa ic on morgne gefrægn    mæg oðerne 2484
billes ecgum    on bonan stælan.
þær onge(n)þeow    eofores niosað.
guðhelm toglad      gomela scylfing
hreas <heaþo>blac   hond gemunde:
fæhðo genoge     feorhsweng ne ofteah. 2489
ic him þa maðmas     þe he me sealde
geald æt guðe     swa me gifeðe wæs.
leohtan sweorde      he me lond forgeaf
eard eðelwy(n)      næs him ænig þearf
þ he to gifðum     oððe. to gar-denum 2494
oððe in swiorice    secean þurfe
/ (wyrs)an       wigfrecan weorðe gecypa(n) 185v
(symle) (ic) him on feðan    beforan wolde
ana on orde     7 swa to aldre sceall
sæcce fremman     þenden þis sweord þolað 2499
þ mec ær 7 sið    oft gelæste
syððan ic for dugeðum    (d)æghrefne wearð
to handbonan      huga (ce)mpan
nalles he ða frætwe    frescyning{e}
breostweorðunge      bringan moste 2504
ac in cempan gecrong      cumbles hyrde
æþeling on elne     ne wæs ecg bona
ac him hildegrap      heortan wylmas
banhus gebræc     nu sceall billes ecg
hond 7 heard sweord    ymb hord wigan. 2509
beowulf maðelode     beotwordum spræc
niehstan siðe      (i)c geneðde fela
guða on geogoðe;    gyt ic wylle
frod folces weard      fæhðe secan
mærðum fremman   gif mec se mánsceaða 2514
of eorðsele      ut geseceð
gegrette ða      gumena gehwylcne
hwate helmberend      hindeman siðe
swæse gesiðas     nolde ic sweord beran
wæpen to wyrme    / gif ic wiste hu 2519 186r
wið ðam aglæcean    elle(s) meahte.
gylpe wiðgripan     swa ic gio wi(ð) grendle dyde
ac ic ðær heaðufyres     hate(s) wene
reðes 7 hattres   forðon ic me on hafu
bord 7 byrnan      nelle ic beorges weard 2524
oferfleon fotes trem     ac unc <..> sce(al)
weorðan æt wealle     swa unc wyrd geteoð
metod manna gehwæs     ic eom on mode from.
þ ic wið þone guðflogan    gylp ofe(r)sitte
gebide ge on beorge      byrnum werede 2529
secgas on searwum      hwæðer sel mæge
æfter wælræse     wunde gedygan.
uncer twega     nis þæt eower sið
ne gemet mannes      ne(fn)<e> min anes
wat he wið aglæcean    eofoðo dæle 2534
eorlscype efne      ic mid elne sceall
gold gegangan      oððe guð nimeð
feorhbealu frecne      frean eowerne.
aras ða bi ronde     rof oretta
heard under helm(e)     hiorosercean bær 2539
under stancleofu      strengo getruwode
anes mannes     ne bið swylc earges sið
geseah. ða be wealle     / (se ð)e worna fela 186v
gumcystum gód      guða ge(d)igde
hildehlemma      þonne hnitan feðan. 2544
stodan stanbogan     stream ut þonan.
brecan of beorge      wæs þære burnan wælm
heaðofyrum hat.      ne meahte horde neah
unbyrnende     ænige hwile
deop gedygan      for dracan lege. 2549
let ða of breostum     ða he gebolgen wæs
weder-geata leod      word ut faran
stearcheort styrmde     stefn in becom
heaðotorht hlynnan    under hárne stán
hete wæs onhrered     hordweard oncniow 2554
mannes reorde      næs ðær mara fyrst
freode to friclan   from ærest cwom
oruð aglæcean     ut of stane
hat hildeswát      hruse dynede
biorn under beorge      bordrand onswáf 2559
wið ðam gryregieste    geata dryhten
ða wæs hringbogan    heorte gefysed
sæcce to seceanne     sweord ær gebræd
god guðcyning      gomele lafe
ecgum ungleaw      æghwæðrum wæs 2564
bealohycgendra       / (bro)ga fram oðrum 187r
stiðmod gestod      (wið) steapne rond
winia bealdor      ða se wyr(m) gebeah
snude tosomne     he on searwum bád
gewat ða byrnende    gebogen scriða(n) 2569
to gescipe scyndan      scyld wel gebearg
(life) 7 lice      læssan hwile
mærum þeodne     þon(ne) his myne sohte
ðær he þy fyrste    fo(r)man dogore
wealdan moste      swa him wyrd ne gescraf 2574
hreð æt hilde     hond u(p) abræd.
geata dryhten      gryrefahne slo(h)
incgelafe     þ sio ecg gewác
brun on bane     bat unswiðor.
þonne his ðiodcyning    þe(arfe) hæfde 2579
bysigum gebæded     þa wæs beorges weard
æfter heaðuswenge    on hreou(m) mode
wearp wælfyre;    wide sprungon
hildeleoman      hreðsigora ne gealp
goldwine geata      guðbill geswác 2584
nacod æt niðe     swa hyt no sceolde
iren ærgód      ne wæs þ eðe sið.
þ se mæra    maga ecgðeowes
grundwong þone    ofgyfan wolde
sceolde <..> willan  wic eardian. 2589
elles hwergen      swa / (sceal) æghwylc mon. 187v
alætan lændag(as)     næs ða long to ðon
þ ða aglæcean    hy eft gemetton
hyrte hyne hordweard     hreðer æðme weoll
niwan stefne      nearo (ðr)owode 2594
fyre befongen     se ðe ær folce weold.
nealles him on heape    h{a}ndgesteallan
(æ)ðelinga bearn     ymbe gestodon
hildecystum       ac hy on holt bugon
ealdre burgan      hiora in anum weoll 2599
sefa wið sorgum     sibb æfre ne mæg
wiht onwendan      þam ðe wel þenceð:~